Bokmålsordboka
snøgge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snøgge | snøgger | snøgga | har snøgga | snøgg! |
| snøgget | har snøgget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snøgga + substantiv | snøgga + substantiv | den/det snøgga + substantiv | snøgga + substantiv | snøggende |
| snøgget + substantiv | snøgget + substantiv | den/det snøggede + substantiv | snøggede + substantiv | |
| den/det snøggete + substantiv | snøggete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- snøgge segrappe, skynde seg