Bokmålsordboka
besteborger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en besteborger | besteborgeren | besteborgere | besteborgerne |
Betydning og bruk
- (velstående) person med levesett og synspunkter som er typisk for borgerskapet
- nedsettende: sneversynt, snusfornuftig person (som hører til borgerskapet)