Bokmålsordboka
snekre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snekre | snekrer | snekra | har snekra | snekr!snekre! |
| snekret | har snekret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snekra + substantiv | snekra + substantiv | den/det snekra + substantiv | snekra + substantiv | snekrende |
| snekret + substantiv | snekret + substantiv | den/det snekrede + substantiv | snekrede + substantiv | |
| den/det snekrete + substantiv | snekrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- utføre, lage av trematerialer
Eksempel
- snekre en dokkestue;
- snekre på noe;
- snekre sammen noe
- lage noe skjødesløst, i en fart
Eksempel
- snekre sammen en rapport