Bokmålsordboka
bespotte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bespotte | bespotter | bespotta | har bespotta | bespott! |
| bespottet | har bespottet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bespotta + substantiv | bespotta + substantiv | den/det bespotta + substantiv | bespotta + substantiv | bespottende |
| bespottet + substantiv | bespottet + substantiv | den/det bespottede + substantiv | bespottede + substantiv | |
| den/det bespottete + substantiv | bespottete + substantiv | |||
Uttale
bespotˊteOpphav
fra tyskBetydning og bruk
håne, spotte (noe hellig)
Eksempel
- bespotte Guds navn