Bokmålsordboka
snekker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en snekker | snekkeren | snekkere | snekkerne |
Opphav
lavtysk sniddeker, av sniden ‘skjære’; jamfør sneiBetydning og bruk
håndverker som utfører arbeider i tre
Eksempel
- møbelsnekker, bygningssnekker