Bokmålsordboka
sneise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sneise | sneiser | sneisa | har sneisa | sneis! |
| sneiset | har sneiset | |||
| sneiste | har sneist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sneisa + substantiv | sneisa + substantiv | den/det sneisa + substantiv | sneisa + substantiv | sneisende |
| sneiset + substantiv | sneiset + substantiv | den/det sneisede + substantiv | sneisede + substantiv | |
| den/det sneisete + substantiv | sneisete + substantiv | |||
| sneist + substantiv | sneist + substantiv | den/det sneiste + substantiv | sneiste + substantiv | |
Betydning og bruk
sette korn på staur