Bokmålsordboka
snauklippe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snauklippe | snauklipper | snauklippa | har snauklippa | snauklipp! |
| snauklippet | har snauklippet | |||
| snauklipte | har snauklipt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snauklippa + substantiv | snauklippa + substantiv | den/det snauklippa + substantiv | snauklippa + substantiv | snauklippende |
| snauklippet + substantiv | snauklippet + substantiv | den/det snauklippede + substantiv | snauklippede + substantiv | |
| den/det snauklippete + substantiv | snauklippete + substantiv | |||
| snauklipt + substantiv | snauklipt + substantiv | den/det snauklipte + substantiv | snauklipte + substantiv | |
Betydning og bruk
klippe helt snau, kortklippe