Bokmålsordboka
beskue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beskue | beskuer | beskua | har beskua | besku! |
| beskuet | har beskuet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beskua + substantiv | beskua + substantiv | den/det beskua + substantiv | beskua + substantiv | beskuende |
| beskuet + substantiv | beskuet + substantiv | den/det beskuede + substantiv | beskuede + substantiv | |
| den/det beskuete + substantiv | beskuete + substantiv | |||
Uttale
beskuˊeOpphav
fra lavtysk; av skue (2Betydning og bruk
iaktta, se ut over
Eksempel
- beskue sitt verk;
- beskue sin egen navle – være selvopptatt;
- beskue utsikten