Bokmålsordboka
smashe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smashe | smasher | smasha | har smasha | smash! |
| smashet | har smashet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smasha + substantiv | smasha + substantiv | den/det smasha + substantiv | smasha + substantiv | smashende |
| smashet + substantiv | smashet + substantiv | den/det smashede + substantiv | smashede + substantiv | |
| den/det smashete + substantiv | smashete + substantiv | |||
Uttale
smæsjeOpphav
av engelsk smash ‘slå sund’Betydning og bruk
- i tennis eller volleyball: utføre en smash
- støte sammen eller mot noe med et brak
Eksempel
- smashe bilen