Bokmålsordboka
sløvne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sløvne | sløvner | sløvna | har sløvna | sløvn! |
sløvnet | har sløvnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sløvna + substantiv | sløvna + substantiv | den/det sløvna + substantiv | sløvna + substantiv | sløvnende |
sløvnet + substantiv | sløvnet + substantiv | den/det sløvnede + substantiv | sløvnede + substantiv | |
den/det sløvnete + substantiv | sløvnete + substantiv |
Betydning og bruk
bli sløv(ere), sløves