Bokmålsordboka
sløke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sløke | sløken | sløker | sløkene |
| hunkjønn | ei/en sløke | sløka | ||
Opphav
egentlig ‘renne, fure’, beslektet med slukBetydning og bruk
høy skjermplante med hul stengel, Angelica sylvestris