Artikkelside

Bokmålsordboka

slure

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å slureslurerslurahar sluraslur!
slurethar sluret
slurtehar slurt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
slura + substantivslura + substantivden/det slura + substantivslura + substantivslurende
sluret + substantivsluret + substantivden/det slurede + substantivslurede + substantiv
den/det slurete + substantivslurete + substantiv
slurt + substantivslurt + substantivden/det slurte + substantivslurte + substantiv

Opphav

kanskje lavtysk sluren ‘være slapp’

Betydning og bruk

ikke gripe, ikke få tak;
Eksempel
  • hjulene sluret;
  • slure med kløtsjen;
  • bilen sluret i grusen