Bokmålsordboka
sluffe
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sluffe | sluffen | sluffer | sluffene |
| hunkjønn | ei/en sluffe | sluffa | ||
Opphav
trolig av lavtysk sluffe ‘nedtrådd sko’Betydning og bruk
kasseformet slede med sete til personkjøring
Eksempel
- de brukte hest og sluffe