Bokmålsordboka
slime
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slime | slimer | slima | har slima | slim! |
| slimet | har slimet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| slima + substantiv | slima + substantiv | den/det slima + substantiv | slima + substantiv | slimende |
| slimet + substantiv | slimet + substantiv | den/det slimede + substantiv | slimede + substantiv | |
| den/det slimete + substantiv | slimete + substantiv | |||
Betydning og bruk
skille ut slim (1);
bli slimete
Faste uttrykk
- slime tilsøle til med slim