Bokmålsordboka
slig
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slig | sligen | sliger | sligene |
Opphav
fra svensk; samme opprinnelse som lavtysk slick ‘leirblandet søle’Betydning og bruk
finknust konsentrat av malm