Bokmålsordboka
sletne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sletne | sletner | sletna | har sletna | sletn!sletne! |
| sletnet | har sletnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sletna + substantiv | sletna + substantiv | den/det sletna + substantiv | sletna + substantiv | sletnende |
| sletnet + substantiv | sletnet + substantiv | den/det sletnede + substantiv | sletnede + substantiv | |
| den/det sletnete + substantiv | sletnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli slett(ere)
Eksempel
- terrenget sletnet noe;
- rynkene i skallen sletnet