Bokmålsordboka
beryktet, berykta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| berykta | berykta | berykta | berykta |
| beryktet | beryktet | beryktede | beryktede |
| beryktete | beryktete | ||
Uttale
berykˊtet; berykˊtaOpphav
fra lavtysk, førsteleddet av be-; av foreldet berykte ‘spre (dårlige) rykter om’Betydning og bruk
som har dårlig rykte, er ille omtalt
Eksempel
- han er beryktet over hele byen;
- et beryktet hus;
- en beryktet kvinne;
- en beryktet sving