Bokmålsordboka
skåne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skåne | skåner | skåna | har skåna | skån! |
| skånet | har skånet | |||
| skånte | har skånt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skåna + substantiv | skåna + substantiv | den/det skåna + substantiv | skåna + substantiv | skånende |
| skånet + substantiv | skånet + substantiv | den/det skånede + substantiv | skånede + substantiv | |
| den/det skånete + substantiv | skånete + substantiv | |||
| skånt + substantiv | skånt + substantiv | den/det skånte + substantiv | skånte + substantiv | |
Opphav
lavtysk schonen ‘behandle på en fin måte’Betydning og bruk
- spare for noe hardt, ubehagelig
Eksempel
- skåne en for noe
- bevare mot skade
Eksempel
- skåne klærne sine