Bokmålsordboka
skøye
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skøye | skøyer | skøya | har skøya | skøy! |
| skøyet | har skøyet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skøya + substantiv | skøya + substantiv | den/det skøya + substantiv | skøya + substantiv | skøyende |
| skøyet + substantiv | skøyet + substantiv | den/det skøyede + substantiv | skøyede + substantiv | |
| den/det skøyete + substantiv | skøyete + substantiv | |||
Opphav
nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’Betydning og bruk
spøke, ha moro
Eksempel
- de lo og skøyet;
- skøye med en