Bokmålsordboka
skvære
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skvære | skværer | skværa | har skværa | skvær! |
| skværet | har skværet | |||
| skværte | har skvært |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skværa + substantiv | skværa + substantiv | den/det skværa + substantiv | skværa + substantiv | skværende |
| skværet + substantiv | skværet + substantiv | den/det skværede + substantiv | skværede + substantiv | |
| den/det skværete + substantiv | skværete + substantiv | |||
| skvært + substantiv | skvært + substantiv | den/det skværte + substantiv | skværte + substantiv | |
Opphav
av engelsk square ‘gjøre firkantet’Betydning og bruk
stille rå (2, 2) midtskips
Eksempel
- beslå seilene og skvære rærne
Faste uttrykk
- skvære oppgjøre opp en sak eller et mellomværende