Bokmålsordboka
skumre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skumre | skumrer | skumra | har skumra | skumr!skumre! |
| skumret | har skumret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skumra + substantiv | skumra + substantiv | den/det skumra + substantiv | skumra + substantiv | skumrende |
| skumret + substantiv | skumret + substantiv | den/det skumrede + substantiv | skumrede + substantiv | |
| den/det skumrete + substantiv | skumrete + substantiv | |||
Opphav
av skum (2Betydning og bruk
bli natt;
Eksempel
- det begynte å skumre