Bokmålsordboka
skulke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skulke | skulker | skulka | har skulka | skulk! |
skulket | har skulket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skulka + substantiv | skulka + substantiv | den/det skulka + substantiv | skulka + substantiv | skulkende |
skulket + substantiv | skulket + substantiv | den/det skulkede + substantiv | skulkede + substantiv | |
den/det skulkete + substantiv | skulkete + substantiv |
Opphav
av skuleBetydning og bruk
være borte fra skole eller arbeid uten lovlig grunn
Eksempel
- skulke skolen;
- skulke en time