Bokmålsordboka
skrå 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skrå | skråen | skråer | skråene |
hunkjønn | ei/en skrå | skråa |
Opphav
norrønt skrá, egentlig ‘tørt skinnstykke’Betydning og bruk
om eldre forhold: (skinnbok, pergament med opptegnet) lov, statutt eller lignende
Eksempel
- hirdskrå, laugsskrå