Bokmålsordboka
skrøfte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrøfte | skrøfter | skrøfta | har skrøfta | skrøft! |
| skrøftet | har skrøftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrøfta + substantiv | skrøfta + substantiv | den/det skrøfta + substantiv | skrøfta + substantiv | skrøftende |
| skrøftet + substantiv | skrøftet + substantiv | den/det skrøftede + substantiv | skrøftede + substantiv | |
| den/det skrøftete + substantiv | skrøftete + substantiv | |||
Opphav
samme opprinnelse som skrifte (2; se skrøfterugBetydning og bruk
- i dialekt: skrifte
- banke kornnek slik at det modne kornet faller av