Bokmålsordboka
skruppel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skruppel | skruppelen | skrupler | skruplene |
Opphav
av latin scrupulus, opprinnelig ‘liten spiss (sjenerende) stein’Betydning og bruk
nagende tvil;
Eksempel
- få skrupler;
- være uten skrupler