Bokmålsordboka
skravere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skravere | skraverer | skraverte | har skravert | skraver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skravert + substantiv | skravert + substantiv | den/det skraverte + substantiv | skraverte + substantiv | skraverende |
Opphav
gjennom nederlandsk, fra italiensk sgraffiare, av latin graphium ‘griffel’; fra greskBetydning og bruk
framheve del av tegning eller lignende ved hjelp av tette parallelle eller kryssende streker