Bokmålsordboka
skoning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skoning | skoningen | skoninger | skoningene |
| hunkjønn | ei/en skoning | skoninga | ||
Opphav
av sko (2Betydning og bruk
- jernbeslag på hjul eller lignende
- skoene på en hest
Eksempel
- hesten hadde god skoning