Bokmålsordboka
skogsrå, skaurå
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skaurå | skauråen | skauråer | skauråene |
| en skogsrå | skogsråen | skogsråer | skogsråene | |
| hunkjønn | ei/en skaurå | skauråa | skauråer | skauråene |
| ei/en skogsrå | skogsråa | skogsråer | skogsråene | |
Opphav
fra svensk egentlig ‘noe(nøytrum) som rår i skogen’Betydning og bruk
vette som en trodde holdt til i skogen