Bokmålsordboka
skofte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skofte | skofter | skofta | har skofta | skoft! |
| skoftet | har skoftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skofta + substantiv | skofta + substantiv | den/det skofta + substantiv | skofta + substantiv | skoftende |
| skoftet + substantiv | skoftet + substantiv | den/det skoftede + substantiv | skoftede + substantiv | |
| den/det skoftete + substantiv | skoftete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; nederlandsk ‘hvile (i arbeidet)'Betydning og bruk
være borte fra arbeid eller skole
Eksempel
- skofte noen timer