Bokmålsordboka
skoft
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skoft | skoften | skofter | skoftene |
| intetkjønn | et skoft | skoftet | skoft | skoftaskoftene |
Opphav
fra lavtysk; nederlandsk ‘arbeidsøkt, hvilestund mellom to økter’Betydning og bruk
fravær fra arbeid eller skole
Eksempel
- han har hatt lite skoft i år