Bokmålsordboka
skjøte 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjøte | skjøter | skjøtte | har skjøtt | skjøt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjøtt + substantiv | skjøtt + substantiv | den/det skjøtte + substantiv | skjøtte + substantiv | skjøtende |
Opphav
norrønt skeyta, opphavlig ‘legge kantene sammen’, av skautBetydning og bruk
forlenge, utvide ved å felle inn eller føye til et nytt stykke
Eksempel
- skjøte et skaft;
- skjøte inn et stykke;
- skjøte på, sammen;
- skjøte på inntektene med ekstraarbeid – gjøre større, bøte på