Bokmålsordboka
beplante
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beplante | beplanter | beplanta | har beplanta | beplant! |
| beplantet | har beplantet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beplanta + substantiv | beplanta + substantiv | den/det beplanta + substantiv | beplanta + substantiv | beplantende |
| beplantet + substantiv | beplantet + substantiv | den/det beplantede + substantiv | beplantede + substantiv | |
| den/det beplantete + substantiv | beplantete + substantiv | |||
Uttale
beplanˊteOpphav
fra lavtyskBetydning og bruk
plante ut
Eksempel
- beplante et område