Artikkelside

Bokmålsordboka

benåde

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å benådebenåderbenådahar benådabenåd!
benådethar benådet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
benåda + substantivbenåda + substantivden/det benåda + substantivbenåda + substantivbenådende
benådet + substantivbenådet + substantivden/det benådede + substantivbenådede + substantiv
den/det benådete + substantivbenådete + substantiv

Uttale

benåˊde

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi nåde til;
frita for straff;
Eksempel
  • søke om å bli benådet;
  • den dødsdømte ble benådet