Bokmålsordboka
skjenk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjenk | skjenken | skjenker | skjenkene |
Opphav
norrønt skenkr; lavtysk schenke ‘velkomstdrikk, -gave’Betydning og bruk
- alkoholholdig drikk som blir budt en
Eksempel
- få skjenk;
- takke for skjenken
- skap (til glass og drikkevarer)