Bokmålsordboka
skjendighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skjendighet | skjendigheten | skjendigheter | skjendighetene |
hunkjønn | ei/en skjendighet | skjendigheta |
Betydning og bruk
- det å være skjendig
- skjendig handling
Eksempel
- begå skjendigheter