Bokmålsordboka
skjeggete, skjegget
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skjegget | skjegget | skjeggete | skjeggete |
| skjeggete | skjeggete | ||
Betydning og bruk
som har skjegg;
som er ubarbert
Eksempel
- en skjeggete kar
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skjegget | skjegget | skjeggete | skjeggete |
| skjeggete | skjeggete | ||