Bokmålsordboka
benk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en benk | benken | benker | benkene |
Opphav
norrønt bekkrBetydning og bruk
- langt, smalt møbel til å sitte (eller ligge) på
Eksempel
- sitte på en benk i hagen
- som etterledd i ord som
- innbytterbenk
- kirkebenk
- sengebenk
- sitteplass i samlingsrom;
Eksempel
- sitte på første benk i teateret;
- tale for tomme benker
- i idrett: utvisningsbenk
Eksempel
- få to minutter på benken
- avlangt underlag for forskjellig arbeid
- som etterledd i ord som
- dreiebenk
- høvelbenk
- kjøkkenbenk
- næringsrik jordseng i karm dekket med glass eller plast;
- stilling i bryting (3)