Bokmålsordboka
skamhogge, skamhugge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamhogge | skamhogger | skamhogdeskamhogg | har skamhogd | skamhogg! |
| å skamhugge | skamhugger | skamhugdeskamhugg | har skamhugd | skamhugg! |
| skamhugget | har skamhugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skamhogd + substantiv | skamhogd + substantiv | den/det skamhogde + substantiv | skamhogde + substantiv | skamhoggende |
| skamhugd + substantiv | skamhugd + substantiv | den/det skamhugde + substantiv | skamhugde + substantiv | skamhuggende |
| skamhugget + substantiv | skamhugget + substantiv | den/det skamhuggede + substantiv | skamhuggede + substantiv | |
| den/det skamhuggete + substantiv | skamhuggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- skade ved overdreven hogst
Eksempel
- skamhogge en skog
- skade ved hoggsår
Eksempel
- skamhogge foten sin