Bokmålsordboka
skalte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skalte | skalter | skalta | har skalta | skalt! |
| skaltet | har skaltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skalta + substantiv | skalta + substantiv | den/det skalta + substantiv | skalta + substantiv | skaltende |
| skaltet + substantiv | skaltet + substantiv | den/det skaltede + substantiv | skaltede + substantiv | |
| den/det skaltete + substantiv | skaltete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; samme opprinnelse som sjalteBetydning og bruk
styre og stelle
Eksempel
- skalte med store beløp
Faste uttrykk
- skalte og valtestyre og stelle som en finner for godt
- ledelsen skalter og valter med de ansatte