Bokmålsordboka
sjåfør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjåfør | sjåføren | sjåfører | sjåførene |
Opphav
fra fransk egentlig ‘fyrbøter’, av chauffer ‘varme opp’Betydning og bruk
bilfører, særlig en som har til yrke å kjøre bil