Bokmålsordboka
sjølfolk, sjølvefolk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sjølfolk | sjølfolket | sjølfolk | sjølfolkasjølfolkene |
| et sjølvefolk | sjølvefolket | sjølvefolk | sjølvefolkasjølvefolkene |
Betydning og bruk
familie som eier et hus eller en gård;
Eksempel
- sjølfolket var ikke hjemme