Bokmålsordboka
sjofelhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sjofelhet | sjofelheten | sjofelheter | sjofelhetene |
| hunkjønn | ei/en sjofelhet | sjofelheta | ||
Betydning og bruk
det å være sjofel;
sjofel handling
Eksempel
- begå en sjofelhet