Bokmålsordboka
sjenkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sjenkel | sjenkelen | sjenkler | sjenklene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
i ridespråk: innsiden av leggen
Eksempel
- gi hesten av sjenkelen