Bokmålsordboka
sjako
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjako | sjakoen | sjakoer | sjakoene |
Uttale
også sjakåˊOpphav
gjennom fransk fra ungarskBetydning og bruk
om utenlandske eller eldre forhold: høyt, sylinderformet militært hodeplagg