Bokmålsordboka
sisu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sisu | sisuen | sisuer | sisuene |
Opphav
finsk, egentlig ‘det indre’Betydning og bruk
iherdighet, innsatsvilje, utholdenhet
Eksempel
- ha sisu;
- finsk sisu gav seier