Bokmålsordboka
sil 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sil | silen | siler | silene |
Betydning og bruk
(traktformet) redskap med finmasket eller eller perforert bunn, brukt til å helle væske gjennom for å rense den for faste partikler;
jamfør sile (1)
Eksempel
- helle melka igjennom en sil;
- båten lekker som en sil