Bokmålsordboka
sikling 3
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sikling | siklingen | siklinger | siklingene |
Opphav
av tysk Ziehklinge, av ziehen ‘trekke’ og Klinge ‘blad’Betydning og bruk
- stålplate med skarpe kanter til å pusse noe, særlig treverk, glatt med
- skrape til å fjerne overflødig skismøring med