Bokmålsordboka
sikkerhetsklarere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sikkerhetsklarere | sikkerhetsklarerer | sikkerhetsklarerte | har sikkerhetsklarert | sikkerhetsklarer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sikkerhetsklarert + substantiv | sikkerhetsklarert + substantiv | den/det sikkerhetsklarerte + substantiv | sikkerhetsklarerte + substantiv | sikkerhetsklarerende |
Betydning og bruk
granske og godkjenne en person før hen får adgang til hemmelige opplysninger eller til å utføre et bestemt arbeid;
jamfør klarere (3)
Eksempel
- sikkerhetsklarere personer som skal arbeide i Forsvaret