Bokmålsordboka
sigøyner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sigøyner | sigøyneren | sigøynere | sigøynerne |
Opphav
fra tysk ZigeunerBetydning og bruk
kan oppfattes nedsettende: person som hører til en folkegruppe som opprinnelig utvandret fra India, har romanes som språk, og i stor grad har levd som omreisende;
til forskjell fra romanifolk