Artikkelside

Bokmålsordboka

shunt

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en shuntshuntenshuntershuntene

Uttale

sjønt

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘vikespor’, av shunt ‘dreie til side, skifte’

Betydning og bruk

  1. leder (3) som koples inn i en strømkrets for å føre hovedstrømmen utenom en bestemt komponent;
  2. i medisin: kunstig eller naturlig forbindelse mellom kanaler i kroppen, især to blodårer